Lukk
Urbaniseringens historie Ciudad Quesada er ikke bare historien om en kunstig ferieby. Det er også historien om en manns uvillige ønske om å skape sin egen by og å gjøre seg selv og sin familie rike. Denne mannen heter Justo Quesada Samper, og han startet det hele med to tomme hender.
Quesadas favorittordspråk var "You Can Not Lose What You Have" har gjort det mulig for ham å takle det umulige gang på gang.
Hans første møte med myndighetene gikk ikke særlig bra. Uten sitt land eller penger ble han brutalt kastet ut av ordføreren på Torreviejas kontor da han kunngjorde planene sine om å bygge sin egen urbanisering. Torrevieja trengte absolutt ikke en bonde for å utvikle urbanisasjoner for dem. De hadde egne planer og egne byplanleggere.
Men Justo Quesada sluttet ikke med dette. Han begynte å kjøpe tomter i utkanten av Torrevieja. Han klarte å kjøpe åtte hundre tusen gårder fra forskjellige familier uten å ha en eneste pesetas, bare med garantier for fullt oppgjør innen tre måneder. Prisen på dette landet var mellom 3 og 5 pesetas per kvadratmeter. Han klarte å få regulert alt dette landet slik at det kunne bygges og begynte å selge det til utenlandske investorer igjen.
På disse transaksjonene tjente Justo Quesada titalls millioner pesetas, og han hadde nå penger til å utvikle området han likte best, området som i dag heter Ciudad Quesada. Som bonde hadde han lagt merke til at i disse sørvendte åsene aldri frøs avlingen om vinteren. Dette tok han som et tegn på at det var spesielt godt klima her, og det var derfor han beholdt det. Nå kunne han fortelle Torreviejas ordfører at han hadde land og at han hadde midler til å utvikle det. I tillegg hadde han detaljerte planer for bygg og infrastruktur. Ordføreren ga nå sin offisielle støtte til prosjektet.
For å gjøre feriestedet attraktivt for velstående utlendinger, innså Justo at han måtte bygge mer enn bare byen. Han reiste til Civil Aviation Administration i Madrid for å forhøre seg om mulighetene for å bygge en egen flyplass. Han bidro til dette møtet og hadde ikke annet enn en tegning av området, merket som en flystripper. Så vanskelig alt fungerer i Spania, så det er åpenbart enkelt å lage en flyplass. Etter litt diskusjon om vindretninger, fikk Justo Quesada tillatelse til å bygge flyplassen sin. Området var allerede undersøkt for denne spesielle formelen, og det var ingenting i veien for å gi tillatelse. Resultatet ble Real Aero Club Quesada.
Neste trinn var å designe en 18 hulls golfbane. Dette gjorde Justo nettopp ved å tegne ut layouten til papirarket han tapet. Denne originale tegningen dannet grunnlaget for golfbanen som eksisterer i dag. Justo Quesada hadde ingen begreper om golf, og kunne ikke tegne i det hele tatt. Selv når det er sagt at denne tegningen så ut som en serie speilegg som var knyttet sammen av pølser.
Det største problemet var imidlertid fortsatt uløst. De hadde ikke vann og vann er en forutsetning nesten uansett hva man skal bygge, enten det er en flyplass, en golfbane eller en by. I de steinete åsene var det blitt boret etter olje noen år tidligere Justo Quesada fanget en av ekspertene fra boringen og spurte om de hadde sett vann da de boret. Svaret var negativt. «Det er ikke vann her, da hadde vi sett det». Justo fikk eksperter på vannavløp, men alt var ineffektivt. Han mistet imidlertid ikke troen, og en dag så han en vogn som gikk rundt ved en av brønnene som var der. Han var stum, men klarte å formidle at han trodde det var vann der nede. Med seg hadde han en pinne som delte seg i to, og en liten flaske ferskvann rundt halsen. Etter mye folk og mye latter fra mengden som strømmet til fant de vann bare noen meter under punktet de hadde gitt opp å grave. Problemet med vannmangel ble løst.
Fair-Poor Quesada hadde tillatelse til å bygge femten hundre hus, signert 26. september 1973. Det eneste som manglet var penger til å starte byggingen. Han begynte å selge medlemskap til golfklubben, og han begynte å selge mye land. For hver tomt måtte kjøperen signere hundre gjeldsbrev hver til en verdi av 5000 pesetas. Etter to år kunne kjøperen trekke seg fra kontrakten og heve en rente på 25 prosent av innbetalt beløp. I løpet av denne perioden ble det solgt to hundre tomter. For disse pengene ble det bygget et hus. Huset ble solgt til et engelsk ektepar som krevde kjøpet etter tre dager fordi det ikke var folk i området, men derimot for mange krypdyr. Men det første huset var ferdig.
Kart over Quesada: Sør ligger saltsjøen, La Mata-lagunen som grenser til El Chaparral, der den norske marinekirken ligger.
I dag, nesten tretti år senere, bor mer enn 16 000 mennesker i Ciudad Quesada og mer enn 7000 hjem er okkupert her. Den en gang så steinete åssiden er frodig og grønn, og urbaniseringen fremstår som en liten by. Innenfor seks hundre tusen målområdet vil du finne alt du forventer å finne i en by. Her er reisebyråer, banker, butikker, restauranter, et hotell og til og med et badeland. Selv om det ikke lenger bygges spesielt i selve Ciudad Quesada, er bruktsalg av bolig big business for eiendomsmeglere i området. I nærliggende urbanisasjoner på sørsiden av Quesada som Doña Pepa og Lo Pepin.
Søk
